Blum driver et begravelsesbyrå. Hun har to barn, er populær og kjent forsitt gode hjerte og sorte humor. Hun kjører motorsykkel og er lykkelig gift. Men da ektemannen, en politimann, dør i en ulykke, rakner det gode livet. Ved en tilfeldighet oppdager hun at det kanskje ligger noe mer bak ulykken. Hvorfor måtte hennes mann dø? Blum begynner å stille spørsmål. Når hun har funnet svarene, slår hun til. Nådeløst.Begravelsesbyrået Blom var det første i Innsbruck. De levde godt på de døde. Først var det Hagens far, så Hagen, og nå var det Blum. Bare Blum, for hun hatet fornavnet sitt, hadde aldri orket det, ikke en eneste dag. La de døde være i fred, Brünhilde. Slutt å leke med dem, Brünhilde. Ikke stikk fingrene i nesa på dem. Brünhilde. Et navn som ikke hadde noen som helst tilknytning til henne, et navn de hadde gitt henne fordi Hagen var tyskere enn tysk, fordi han elsket Wagner, Nibelungen-sagaen, fordi han ville at datteren skulle passe inn i hans verden. Brünhilde. Hun har bannlyst n