«Vi merker den ikke, men den vokser inni oss, blir større og får armer og ben og øyne. Den slynger seg rundt i årene våre, og vi kjenner ikke at vi har den inni oss før den eksploderer, i et panikkanfall. Den roter til hjerterytmen, gjør at det stikker i alle kroppsdeler og lammer deg, stjeler luften fra brystet så det blir vanskelig å puste og du blir stående og veive med armene. Den gjør deg svimmel og gir deg tunnelsyn. Det blir umulig å tenke på noe annet enn at du er redd. Dette er frykt. Jeg var ofte redd da jeg var liten. Jeg husker faktisk ikke annet fra barndommen enn frykt.» Redselen fører Suleima og Nasim sammen. De innleder et forhold etter å ha møtt hverandre på venterommet til en psykolog i Damaskus. Men det går ikke lang tid før Nasim forsvinner. Det er krigen som herjer i landet som får ham til å flykte. Han etterlater seg en ufullendt roman om en kvinne som er urovekkende lik Suleima. Etter hvert som hun leser konfronteres hun med seg selv og sin egen livshistorie. De