Da mørklagte fremmede krigsskip nærmet seg kysten av Norge natt til 9. april 1940, var hundrevis av vestfoldinger innkalt til å bemanne kystfortene i Ytre Oslofjord eller som mannskap om bord i marinefartøy. Før midnatt hadde de første vært i kamp. I Narvik havn klargjorde mannskapet, blant disse Aksel Sparre Moen, kanonene på de to gamle panserskipene Norge og Eidsvold, i det en flåte med moderne tyske jagere stevnet inn Ofotfjorden. Etter kort tid hadde tyskerne sikret seg kontroll over kystbefestninger og mange av marinens skip, men ikke uten motstand og tap av menneskeliv. Konge og regjering bestemte seg for å fortsette forsvarskampen, og flere unge gutter fra byene og bygdene i Vestfold tok seg fram til avdelinger i innlandet. De ville forsvare fedrelandet, og kom til å delta i kamphandlinger på steder som Elverum, Roverud, Lundehøgda, Bagn, Gausdal, Tretten og Kvam, noen av stedene omtalt i boken De valgte å kjempe - Vestfoldinger under felttoget 1940. Boken forteller om omstendi