Snart har Norunn levert masteroppgaven, og da er alt på plass: samboer, datter på tre, leilighet, venner, etter hvert kanskje også jobb. Men så går Endre fra henne, og alt må tenkes på nytt. Norunn husker ikke hvem hun var før hun møtte Endre, oppgaven er bare rot, hun står i fare for å miste både leiligheten og støtten fra Lånekassen. Og når datteren slår og spytter, er det vanskelig å vite hva som er verst: å være alene eller å være alene med en treåring. I et direkte og ujålete språk skildrer Helga Feiring hva vi trenger for å føle oss på plass i eget liv, og viser en kvinne som tvinges til ny forståelse om hvordan man viser omsorg for sine nærmeste, og seg selv.