Det har aldri vært lett å forholde seg likegyldig til den omstridte sveitsiske filosofen og forfatteren Jean-Jacques Rousseau. Gjennom sitt politiske for.fatterskap har Rousseau hatt en ved.varende innflytelse på våre begreper om natur, kultur og rett.ferdighet. Med seg selv og sine ensomme romantiske helter satte han opp.lys.ningstidens fornuft og sivilisasjon til side og innførte de sterke følelser, den vare og sanne intuisjon og den grenseløse natur. I Den ensomme vandrers drømmerier erindrer, reflek.terer og reson.nerer han derfor også fritt. Ved hjelp av dag.drømmens assos.iasjoner og løse logikk forsøker han å forsvare seg overfor sine reelle og innbilte fiender for endelig å komme frem til en egen indre ro. Samtidig trer noe av essensen i den romantiske litteraturen tydelig frem for leseren. Landskapet og opplevelsene utvides og utvikles gjennom fantasiens følsomme bearbeidelse av inntrykkene. Først i drøm.meriene og den litterære erindringen får sansningene følelses- og erkjennelsesmessig betydning. Idealet er at den ensomme fullt og helt blir opptatt med å gjenoppvekke sine opplevelser, og beskrive dem for å forstå livet som levd erindring.