Erik Bystad tegner i denne boken et portrett av en språkmester som yndet å slå om seg med vulgarismer og kjønnslige metaforer. Men mer betydningsfullt er det at Shakespeare gjennom hele sin diktning viser en genuin interesse for kjærligheten, for dens lyse og mørke sider, og for erotikk og seksualitet som kilde til humor og komedie så vel som til alvor og tragedie. Dramatikeren fra Stratford er kjærlighetsdikteren fremfor noen. I en engasjert og tidvis personlig farget fremstilling tar Bystad utgangspunkt i Shakespeare-tekster han allerede er fortrolig med gjennom gjendiktning. Det vil ikke minst si de 154 sonettene, som han er den første som har gjendiktet i sin helhet på norsk bokmål. En rekke gåter knytter seg til denne diktsamlingen ? verdens mest berømte ? og det har avfødt en litteraturhistorisk detektivhistorie som kan synes både enestående og uten ende. Hvorfor forsvant for eksempel boken nærmest sporløst i 1609, samme år som den utkom?