Amelie (Audrey Tatou) vil det beste for alle rundt seg. Riktignok forsøker hun å forandre på livene til mange av dem hun møter, slett ikke uten en viss manipulasjon, men hensikten er alltid at de skal få det bedre - at de rett og slett fortjener et lykkelig liv. Selv vokste hun opp med en far som aldri klemte henne, hvis månedlige legesjekker av henne var den eneste formen for berøring hun opplevde. Derfor banket Amelies hjerte ekstra hardt, noe faren mistolket som hjertefeil - og derfor mente det var best hun ikke begynte på skolen, men at den nevrotiske moren skulle ta seg av undervisningen. Men etter et besøk i Notre Dame rammes moren av en fallende kanadisk selvmordsturist, og gjør Amelies far til enkemann. Og ennå har vi bare så vidt kommet til fortekstene ... Med Den Fabelaktige Amelie Fra Montmartre gikk franske Jean-Pierre Jeunet (Delikatessen, De Fortapte Barns By, En Langvarig Forlovelse) helt nye veier. Mye av humoren og det visuelle mangfoldet fra Delikatessen var fortsatt til stede, men Amelie var samtidig mye lysere og mer romantisk. Dette er en romantisk komedie med fransk vri - en leken, morsom, oppfinnsom og fullstendig fascinerende fabel som i 2001 gikk rett hjem hos både anmeldere og publikum.