Forestillingen om den fødte forbryter var utbredt i perioden omkring 1900. Den var sentral i den nyetablerte kriminalvitenskapen, i den voksende kriminallitteraturen og i pressedekning og offentlig debatt om kriminalsaker i hele den vestlige verden. Den fødte forbryter undersøker hvordan forestillingen om medfødt kriminalitet fikk nedslag i den norske offentligheten, på tvers av grensene mellom litteratur og vitenskap, fiksjon og virkelighet. I svært ulike tekster og sammenhenger blir figuren «den fødte forbryter» en nøkkel til å forstå ikke bare kriminalitet, men også andre aspekter ved kulturen, individet og samtiden. Den opptrer blant annet i Arne Garborgs litterære brev om insomina og natteangst, i kulturhistorikeren Christen Collins kultur- og litteraturkritikk, i Bjørnstjerne Bjørnsons debattinnlegg om justismord og i populærforfatteren Rudolf Muus' anonymt utgitte sensasjonsfortellinger om aktuelle og historiske kriminalsaker. Silje Haugen Warberg viser hvordan spørsmålet om «de