Vibeke Rosenbergs dikt tar utgangspunkt i det hverdagslige og lokale, men har et stort utsyn mot verden og kosmos. Diktene er billedsterke og ladet med et lavmælt nærvær. Det handler om grågåstrekket over tunet, gaupa i skogkanten og skyene som spiller Shakespeare om sommeren. Gjennom kontakten med omgivelsene får fortelleren sin egen menneskelighet i tale. Den som bor ved et juv er en vakker og var diktsamling, som uten fakter og rop om oppmerksomhet løfter frem en rik tilværelse i nåets vrimmel og årstidenes rolige gjentakelser.