Molvens andre roman handler om en ung mor og hennes datter som forsøker å takle hverdagslivet mens alt rundt dem er i oppløsning. I et suggererende, drømmeaktig språk tegnes en verden i forfall, og mennesker som faller fra hverandre. Men denne undergangen er skildret med et kjærlig nærvær.(...) den språklige utformingen av stoffet imponerer. Kontrastfylte, symbolladde ledemotiv binder den lett fragmenterte fortellingen sammen, sanseinntrykk knyttet til syn, hørsel, lukt, smak og det taktile sprer seg, den syntaktiske kontrollen er upåklagelig - noe den kursiverte, naturpoetiske avslutningssida, med en tolv linjer lang, rytmisk bølgende periode med mange komma og bokstavrim, demonstrerer på suverent vis. Terningkast 5Steinar Sivertsen, Stavanger AftenbladMolven skriver stilsikkert, den poetiske formen skaper et driv i teksten som er på knappe 160 sider. Jeg liker hvordan den aktuelle krisen ikke omtales direkte. Slik er det blitt en fin og poetisk bok som også har flere lesenivåer.Silje