Det er første gang på tjuefem år at han er tilbake på Lillehammer, til barndomsvennens begravelse. Allerede før han har satt foten på perrongen, angrer han på at han sa ja til å komme. En 40 år gammel mann er tvunget til å se tilbake på noe som har plaget ham hele livet. En ung jente forsvant, og noe annet gikk forferdelig galt. Hva har han og kameratene egentlig vært med på? Barndomsvennen Kristoffer skal begraves på Lillehammer, og de fire kameratene fra ungdomstida gjenforenes for første gang. Sammen og hver for seg er de nødt til å møte det smertelige som skjedde en sommer for lenge siden. Venninnen Agnes ble borte, og noe annet gikk forferdelig galt. Og hvorfor bærer fortelleren, Håkon, på en følelse av skyld? På mesterlig vis maner fortellingen frem en psykologisk uhygge i et alminnelig oppvekstmiljø i en norsk småby. Med suggererende vekslinger mellom begravelsen i dag og hendelsene i ungdomstida blir leserne gradvis kjent med den brutale sannheten. Slik blir det spennende til siste punktum.