Det finnes ingen grenser for gult
Sigrid legger ikke så godt merke til gamle folk. Hvorfor skulle hun det? Men en dag kolliderer hun inn i den eldre, skrøpelige Marika og velter henne nesten over ende ved matbutikken. Marika er ikke frisk, hun feiler omtrent alt, og Sigrid tilbyr å bære handleposene hennes hjem. Det blir starten på et vennskap.Hva er det med Marika som gjør at Sigrid fortsetter å besøke henne, fortsetter å bære handleposer? Er det fordi Marika har malt bilder hele livet, er det fordi hun ble maler trass i alt? I hvert fall sier Marika til Sigrid at det er mye som står i veien for den som vil skape noe, men det som står i veien, må man kaste til helvete og ut.«Tyra Teodora Tronstads første voksenroman både rører og indignerer (...) Språket er nøkternt og rettfrem, noe som åpner for muligheter til å være morsom. Og morsom er hun. Men ikke minst kan det enkle være vakkert ...» Thula Kopreitan, NRK