Mennesket er den eneste arten som kan gå oppreist på to føtter. Det gjorde oss i stand til å gå ut fra Afrika og spre oss så langt som til Alaska og Australia. Det frigjorde hendene og frigjorde hodet. Vi setter den ene foten foran den andre uten å tenke - men hvor mange av oss vet hvordan vi gjør det, eller setter pris på fordelene det gir oss? Det gode ved å gå feirer denne fantastiske evnen. En ferdighet som har sin evolusjonære opprinnelse for millioner av år siden, under havet. Og den nyeste forskningen avslører først nå hvordan hjernen og nervesystemet utfører den mekaniske magien ved å balansere, navigere i en travel by eller drive vårt indre GPS-system. Turgåing er bra for musklene og holdningen; det beskytter organer, og kan bremse eller reversere aldringen av hjernen. I bevegelse tenker vi mer kreativt, humøret blir bedre og stressnivået faller. Å gå sammen mot et felles mål er også et sosialt lim som har bidratt til vår overlevelse som art. Når livene våre blir stadig mer stillesittende, risikerer vi å miste alt dette. Derfor må vi begynne å gå igjen, enten det er i fjellet, i parken, eller bare til skole og jobb. Både på individuelt plan og som samfunn er det bra for oss. Mennesket er den eneste arten som kan gå oppreist på to føtter. Det gjorde oss i stand til å gå ut fra Afrika og spre oss så langt som til Alaska og Australia. Det frigjorde hendene og frigjorde hodet. Vi setter den ene foten foran den andre uten å tenke - men hvor mange av oss vet hvordan vi gjør det, eller setter pris på fordelene det gir oss? Det gode ved å gå feirer denne fantastiske evnen. En ferdighet som har sin evolusjonære opprinnelse for millioner av år siden, under havet. Og den nyeste forskningen avslører først nå hvordan hjernen og nervesystemet utfører den mekaniske magien ved å balansere, navigere i en travel by eller drive vårt indre GPS-system. Turgåing er bra for musklene og holdningen; det beskytter organer, og kan bremse eller reversere aldringen av hjernen. I bevegelse tenker vi mer kreativt, humøret blir bedre og stressnivået faller. Å gå sammen mot et felles mål er også et sosialt lim som har bidratt til vår overlevelse som art. Når livene våre blir stadig mer stillesittende, risikerer vi å miste alt dette. Derfor må vi begynne å gå igjen, enten det er i fjellet, i parken, eller bare til skole og jobb. Både på individuelt plan og som samfunn er det bra for oss.