Den første versjonen: En pipe tegnet med omhu; og under den, denne ordlyden: «Dette er ikke en pipe» (skrevet med en regelmessig håndskrift, med flid, kunstferdig, en søndagsskoleskrift - av det slaget man kan finne som mønster i skoleelevenes skrivehefter eller på en sort tavle etter at skoletimen er over).Den andre versjonen: samme pipe, samme utsagn, samme skrift. Men i stedet for å være stilt opp mot hverandre i et forskjellsløst rom, uten hverken å være avgrenset eller nærmere bestemt, er teksten og figuren plassert på et staffeli, og dette står i sin tur på de svært tydelig markerte bordene i et plankegulv. Ovenfor, en pipe, fullstendig lik den som er tegnet på bildet, men mye, mye større.Den første versjonen foruroliger kun ved sin enkelhet. Den andre mangfoldiggjør på et svært iøynefallende vis de overlagte usikkerhetsmomentene.