det er litt morsomt hvordan jeg ruser megmed sukker, alkohol, sobril, sex, likes og drugsnår jeg bare er avhengig avkjærligheten du ikke gir megDette skjer ikke, sier du om det du nesten ikke kan tro er i ferd med å skje. Litt som barnet som kniper øynene sammen i håp om å være et annet sted når det åpner dem igjen. Litt som den voksne som vet at å være et annet sted ikke nødvendigvis er noe bedre. Du får bare leve med at det er uvirkelig. Å leve.