I 1995, da britpopbølgen var på sitt mest altomfattende, slapp Pulp mesterverket Different Class - et album så fullt av erkebritisk popmusikk og ditto temaer som overhodet mulig. Låtene om klassekamp og livet utenfor sosieteten talte direkte til både engelskmenn og oss andre, mens bandets majestetiske, glam-inspirerte poprock var det perfekte akkompagnement til Jarvis Cocker i front. "Mis-Shapes" åpner albumet med et krigsrop for arbeiderklassens ungdommer, drevet ubønnhørlig framover av akustiske gitarer og stakkato trommer, mens den enormt fengende klassikeren "Common People" er bitende satire over overklassejenta på "klassereise". Forakten for snobbene er tydelig, men Cocker finner heller ikke trøst i motkulturen (hør bare den kjølige beskrivelsen av rave-kulturen i "Sorted For E's & Wizz") - noe som kan tilsi at albumets tittel refererer til en klasse uavhengig av lommebokens tykkelse. Et ønske det er lett å forstå. Presentert i form av et album det er lett å elske.