Mørkt, drømmende og magisk: Disintegration fra 1989 utgjør unektelig et av The Cures fineste øyeblikk. Musikken trekker lytteren nedover i mørket, men holder seg samtidig flytende med frampek til senere, mer kommersielle utgivelser som Wish (1992). Sjelden har Robert Smith overgått den vakre lengselen på "Pictures Of You" eller laget treffende pop som "Love Song". Marerittaktige "Lullaby" øker presset halvveis, og innen albumet er over synes alt håp å være oppløst. Disintegration er et unikt, emosjonelt nakent album som på vondt og vakkert vis drukner lytteren i vellyd.