Eivind Buene tar opp de musikalske trådene fra romanene Enmannsorkester og Allsang og spinner dem videre i en samling litterære essays. Tekstene lytter, undersøker og postulerer, men først og fremst spør de. Hva kan musikken lære oss om langsomhet? Hva forteller Glenn Goulds pianokrakk? Hvorfor snakker vi om å skrive en sang? Hva er lyden av en norsk roman – og hva er det egentlig med Gustav Mahler?