Green Day var guttunger fra arbeiderklassen som vokste opp på undergrunnsscenen i punkmiljøet til Berkeley, California. Selv om de allerede hadde utgitt to album ( 1039/Smoothed Out Slappy Hours og Kerplunk), var det med 1994-slippet av Dookie at trioen virkelig gjorde seg bemerket. Den dynamiske eksplosjonen av punkpop-energi førte til 15 millioner solgte album og ga bandet deres første Grammy-statuett. "I'm not growing up, I'm just burning out, and I stepped in line to walk amongst the dead" hyler vokalist/gitarist Billy Joe på åpningslåta "Burnout", og setter samtidig ord på en hel slacker-generasjons følelser foran et bakteppe av hissig punk. Apati og kjedsomhet er gjennomgående temaer (se også "Longview", "Welcome To Paradise" et al.), i effektiv kontrast til de ekstremt fengende melodiene. Guttas humor og betydelige musikalitet ("When I Come Around" må jo være inspirert av "Sweet Home Alabama") feide livstrettheten av banen og tilbød et heidundrende alternativ til den sidrumpa rocken. Og var ikke dét poenget med punken i utgangspunktet?