Moren sitter på en stol og røyker. Hun tar lange drag og blåser ringer ut i det gule kjøkkenet. Hun velger seg én ring, lukker det ene øyet og prøver å se tapetet gjennom ringen før den begynner å skjelve og flyter ut, inn i veggen. Moren stumper røyken i eggeplommerestene på tallerkenen. Hun hadde forsøkt å gi gutten speilegg fordi barn liker speilegg, men ikke dette barnet. Han liker ingenting, han rister på hodet og stirrer ned i voksduken. En mor gjemmer gutten sin i et hemmelig land. En far ligger og eser ut foran døden. En søster vet alt om kjærligheten. I de fem novellene i denne samlingen er det stor avstand mellom menneskene. Line Madsen Simenstad skriver nøkternt og nakent om ensomhet og avvisning, om skjelvende forsøk på tilnærming og øyeblikk av plutselig ømhet.
All the categories
