Alain Bosquets aforismer - eller, mer dekkende, hans anti-aforismer, i og med at de unndrar seg å søke etter det rammende eller elokvente ved poenget - er gåtefulle og skarpe på én og samme tid. I sitt uttrykk hengir de seg til det impresjonistiske snarere enn å være subjektive, som indre anliggender. Bosquet kaster om på den klassiske aforismens logikk og moralitet; et sted i Duggvokteren skriver han frem følgende urimelighet: «Dikteren finner først, deretter leter han.» Det storslåtte overskuddet, alle lesegledene Bosquets henvendelser byr på, gjør oss klokere, mer forvirret, mer vitebegjærlige, kanskje også mer hengivne. Duggvokteren (Le gardien des rosées, 1990) er den 32. utgivelsen i Forlaget Oktobers gjendiktningsserie, utvalgt, redigert og med etterord av Rune Christiansen.
All the categories
