Religiøse ledere har en tvetydig posisjon i dagens norske samfunn. Tidligere ble religiøse ledere tillagt betydelig og selvfølgelig definisjonsmakt og anerkjent som kulturelt viktige. I dag blir de anklaget for å ha for mye definisjonsmakt ('mørkemenn'), samtidig som de omtales som irrelevante eller maktesløse. Boka vil dokumentere empirisk hva det innebærer å være religiøs leder i trossamfunn i Norge, den vil gi en analyse av lederes makt/avmakt, og diskutere hvordan innsikten kan gi bedre forståelse av religiøse prosesser og sekularisering i Norge i dag.
Forfatterne går forbi de sterke synspunktene og den ofte stereotype kritikken, og analyserer religiøse lederes maktposisjoner med utgangspunkt i konkrete empiriske forhold i trossamfunn så forskjellige som Den norske kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Pinsebevegelsen, Brunstad Christian Church /Smiths Venner, Det mosaiske trossamfunn, Sunni og Shia-menigheter, sikhmenigheter og tamilhinduiske menigheter. Forfatterne belyser de ulike trossamfunnenes forståelse av begrepet religiøs leder; hva slags arbeidsoppgaver de pålegges; hva slags makthierarki lederne eventuelt defineres innenfor og hvilke muligheter de faktisk har for å utøve makt i forhold til sine medlemmer. Gjennom dette ønsker forfatterne å bidra til både å utvide det religionsvitenskapelige fagfeltet og til å nyansere den offentlige debatten om religiøse ledere.

«Boken er et leseverdig og betimelig bidrag, argumenter fra et religionsfaglig perspektiv og vel plassert innenfor en akademisk genre. Den bør kunne bli en standard referanse for religionshistoriestudenter på universiteter og høyskoler.»
Nora Eggen i Babylon, 2012