'Med øks og sag' beskriver tømrerens og snekkerens redskaper gjennom en periode på over tusen år. Tømreren brukte økser til det meste, fra felling av trær til glatting av stokker. Snekkeren fikk etter hvert mange typer sager til hjelp i arbeidet. Tømreren utførte det grøvste arbeidet. Ifølge en samtidig beretning kunne en tømrer på 1600-tallet klare seg med tretten redskaper. En finsnekker tidlig på 1800-tallet hadde gjerne et femtitalls forskjellige redskaper. Innredningen av bygninger - med blant annet dører, vinduer, trapper og listverk - ble etter hvert en oppgave for snekkeren, i alle fall i byene.
Audun Dybdahl følger redskapene gjennom tre tidsperioder: vikingtid, middelalder og nyere tid. Hovedvekten er lagt på den siste perioden, da det etter hvert ble utviklet en lang rekke redskaper for å tilfredsstille nye krav til former og overflatebehandling. Ikke minst gjelder det høvelen, som på 1700-tallet fremstår i en rekke varianter.
Mange bilder av redskaper, med beskrivende tekst, gir nyttig kunnskap til både museumsansatte og folk flest som vil gjøre seg kjent med innholdet i bestefars verktøykiste.