Som lyden av Kyuss som har gått på jazzutdanning, med et lydbilde dynket i et hav av fuzz, er den instrumentale powertrioen Kanaan klare med sitt fjerde studioalbum på like mange år. De tre travle musikerne er overalt på den norske musikkscenen om dagen, som medlemmer av Mall Girl, Daufødt, JUNO, Vegard & Ivar Band og mange fler. Et eklektisk utvalg av band som illustrerer talentet og allsidigheten til musikerne. Der Kanaans foregående album har vært jazzorienterte og psykedeliske, med avstikkere mot krautrock og improvisasjon, er nye Earthbound tyngre enn et fullastet tankskip. Stonerrock-inspirasjonen er åpenbar, men albumet oppleves ikke som noe stilistisk brudd fra de foregående platene – det er snarere en naturlig fortsettelse. Inspirert av band som Colour Haze, Hawkwind, Elder, Motorpsycho og Acid Mothers Temple, er Earthbound full av overraskende vendinger, vakre og nedpå passasjer og mesterlig musisering. Albumet er en maktdemonstrasjon fra tre ekstremt talentfulle musikere, der de ploger seg gjennom enorme riff og tordnende grooves. I søken etter den perfekte sammensmeltingen av hardrock med psykedelisk jazzrock, isolerte bandet seg i Athletic Sound Studio i Halden, og jobbet døgnet rundt med å skape Earthbound – et soundmessig kvantesprang for bandet i både tyngde og psykedelisk ekstravaganse, sammenlignet med de foregående platene.