Da den unge komponisten Edvard Grieg reiste til Leipzig i Tyskland for å studere, var Norge ennå en nasjon med beskjedne tradisjoner hva undervisning og utdanning innen kunstmusikk angikk. Han var ikke den første norske musikeren som søkte til dette kraftsentrum innen Europeisk kunstmusikk, og flere fulgte senere i hans fotspor. Også norske organister valfartet i hopetall til byen der Bach og Mendelssohn hadde virket. Orgelkomponisten Max Reger samarbeidet tett med organisten og pedagogen Karl Straube, og begge virket og underviste de i Leipzig rundt århundreskiftet 1800/1900. Disse fikk særlig stor betydning for flere generasjoner organister og komponister fra den ennå unge orgelnasjonen Norge. Nidarosdomens store tyske katedralorgel fra 1930 representerer høydepunktet og fullendelsen av den sen-romantiske tyske orgeltradisjonen som nettopp Reger og Straube var fremstående eksponenter for. I denne innspillingen har domkantor ved Nidarosdomen, Magne H. Draagen, samlet et knippe orgelverker av norske organister som enten selv hadde lengre eller kortere studieopphold i Leipzig på begynnelsen av 1900-tallet, eller som var elev hos en av dem som hadde studert der. Et karakteristisk trekk ved verkene er at de klassiske formene fra den tysk romantiske skole kombineres med elementer fra norsk folkemusikk, og gjennom dette i større eller mindre grad preges av et nasjonalt tonespråk. Organist Magne H. Draagen (f. 1974) har kandidat-eksamen i kirkemusikk og diplomeksamen i solistisk orgel-spill fra Norges musikkhøgskole. Som organist konserterer han jevnlig i inn- og utland, med repertoar fra barokken og til vår egen tid. Han har bidratt ved en rekke plateinnspillinger som henholdsvis komponist, arrangør, dirigent, akkompagnatør eller solist. Siden høsten 2012 er han ledende domkantor ved Nidaros domkirke.