Echoes, Silence, Patience & Grace
I 1994, etter at Kurt Cobain hadde tatt livet sitt, mottok Nirvana en MTV-pris og Dave Grohl holdt en liten takketale. Han var sjenert, rørt, taletrengt og fremsto definitivt ikke som den fremtidige frontmannen for et av verdens største rockeband. Men med Foo Fighters har det faktisk skjedd; Grohl har gått fra å være Ringo Starr til å bli John Lennon. Det er kanskje synd at en av tidenes beste rocketrommiser nesten ikke spiller trommer lenger, men det sagt, han gjør seg også utmerket som sanger og gitarist. Og dessuten, Taylor Hawkins, Foo-trommis, er slettes ingen dårlig erstatning. Med Echoes, Silence, Patience & Grace slipper Grohl & co. (siden 1999: Nate Mendel, Taylor Hawkins og Chris Shiflett) sitt sjette studioalbum. Det frontes av "The Pretender", en kontant rocker som minner om noe fra The Colour And The Shape, hvilket ikke er så overraskende i og med Gil Norton igjen produserer. Forrige gang Norton produserte Foo Fighters var nettopp på millionselgeren fra 1997. Ellers består albumet av elleve varierte spor, i følge Grohl inspirert av Wings, Steely Dan og No Means No. Morsomst: "Cheer Up, Boys (Your Make-Up Is Running)". Smak på den, lille emo-gutt.