"Vi hadde kjøpt leiligheten usett, men avgjørelsen var grundig gjennomtenkt. Jeg sier vi, men det er bare jeg som vurderer konsekvensene, som tar de endelige beslutningene og kaller dem for våre. - Vi skal flytte, sa jeg en kveld, - vi skal begynne på nytt, få oss et nytt liv, det går an". Eids ekteskap er over. Sammen med tenåringsdatteren Alida bosetter hun seg på et lite tettsted på en øy, hvor alt skal bli annerledes. Med friskt mot gyver hun løs på den nye tilværelsen. Men Eid er en som brenner broer. Hun har lite kontakt med andre voksne; til gjengjeld har hun konstant oppsyn med Alida, og minst like grundig overvåker hun seg selv og samspillet de to imellom. Eid har lysende visjoner for framtida. Først og fremst trenger Alida hjelp til å finne en solid plattform, til å stå opp for seg selv og få et godt liv. Og en venn. For det gode liv innebærer vennskap. Eid har de beste hensikter da hun fotograferer nabojenta Emma under en danseoppvisning. Bildet forstørrer hun og forærer Emma, som kanskje for første gang kjenner seg virkelig sett. Og Eids hensikter er ikke mindre gode da hun ber også Emmas far inn til seg. En stund ser det faktisk ut til at varme vennskap skal vokse fram. Emmas mor kan betakke seg for det hele. "Eid" er en rammende roman om en kvinne som arbeider ufortrødent med å tette gapet mellom realiteter og idealer.