Oklahoma's finest, The Flaming Lips, og deres 12. album, en eksperimentell og nyskapende utgivelse der de bl.a. jobber med MGMT og Karen O. De har vært vriene før: Eller har noen glemt Zaireeka, det herlig sære dypdykket i surround sound fra 1997 som besto av fire CD-er som skulle spilles i harmoni med hverandre. Denne gang er de ikke så ukonvensjonelle, men like fullt er de så definitvt ufokuserte; de har nemlig laget et album i ånden til The Beatles' White Album, Zeppelins Physical Graffiti og The Clash' Sandinista - alle klassikere på tross av at de spriker i alle mulige retninger. Fri musikk, kaller Lips-frontmann Wayne Coyne det, og når man hører Embryonic skjønner man hva han mener. Legg til inspirasjon fra Joy Division, Miles Davis anno 1970 og tidlig John Lennon-solo, og du skjønner kanskje enda litt mer av hva Coyne har tenkt.
All the categories
