Emergency & I (1999), den tredje fra Washington D.C.-bandet The Dismemberment Plan, er rett og slett et lite fyrverkeri av et album. Innspilt kort tid etter at faren til vokalist Travis Morrison døde, og inspirert av dette (blandet med bandets fasinasjon for Radiohead og De La Soul), viser låtene en unik, lidenskapelig og finurlig tilnærming til musikken. Morrison evner bedre enn noen gang å beskrive den følelsen som en kjedelig jobb, ulykkelig kjærlighet, mangel på venner og dårlige karriereutsikter gir. Resten av bandet snur den tradisjonelle indierocken på hodet, der de unngår formålsløs skrangling til fordel for en eksperimentell miks av heftig skiftende rytmer, småjazza eskapader og plutselige innfall av thrashmetall - alt håndtert med glans og kreativitet. Trommeslager Joe Easleys unike stil skaper et forrykende driv som varierer mellom tykke, støvete rocketrommer i det ene øyeblikket, for plutselig å veksle til svunne tiders hypermoderne drum'n'bass. Eric Axelsons basslinjer er enestående i både hastighet og tone, mens Jason Caddells gitar elegant veksler mellom sparsommelig krydder og sjeldne utflukter helt ut i spastiske post-hardcore-landskaper. Legg til det melankolske synthteppet som hele tiden lurer i bakgrunnen, samt en tilstedeværelse som gir et vakkert ekko av Morrisons tekster og fremtredende vokal, og man sitter igjen med Emergency & I - et sørgelig undervurdert album som har tålt tidens tann overraskende godt.