Det kan i dag være vanskelig å forstå med hvilken kraft forelesningsserien «Hovedstrømninger i det nittende aarhundredes litteratur» i 1872 traff den danske borgerlige offentlighet. Allerede skremt av idéene bak Pariserkommunen, samlingen av de politisk ambisiøse bøndene i Venstre og en gryende arbeiderbevegelse, stod her en av deres egne, den intellektuelle jødiske grosserersønnen, fram og forkynte «menneskehedens store friheds- og fremskridtstanke».Vi forstår det ikke fordi selve grunnlaget for dette opprøret i dag er en internalisert del av samfunnets selvforståelse: «Jeg anseer det for en Pligt og for en Ære at hylde de Principer, til hvilke jeg bekjender mig, Troen paa den frie Forsknings Ret og paa den frie Tankes endelige Sejr», heter det i innledningen til denne forelesningsrekka.Georg Brandes vil gripe fatt i noen hovedmotsetninger i den europeiske litteraturen; fri tanke mot dogmetro, framskritt mot reaksjon, sann moral og sneversyn, den vitenskapelig underbygde sannhet mot f