Povel Ramel vekte en viss oppmerksomhet da han i 1939 deltok i Aftonbladets talentjakt, "Vi som vill opp!". Platedebuten skjedde imidlertid ikke før våren 1942, med fire titler fra egen notepenn. Orkesteret, Embassy Sextet, var også hans, med bl.a. en 18 år gammel Arne Domnérus. Men det var med "Johanssons boogie woogie vals" at gjennombruddet kom i 1944, og Povel Ramel etablerte seg i svensk underholdningsbransje. Dette albumet inneholder mange utmerkede eksempler på Ramels store mangfold. Han prøver seg fram innen ulike genre. Han lar seg inspirere av jazz, han viser ferdigheter i å imitere både mennesker og lyder rundt seg. I innspillingene fra 1943 -1948 finner man ofte legendariske svenske jazzmusikere i Ramels orkestre, som f.eks. C-H Norin, Ove Rönn, Allan Johansson og Ulf Sandström.