De alvorlige barneøynene fanget Annas blikk og holdt det i et stumt krav om ærlighet. Men Anna klarte ikke å si noe. Hun kunne ikke fortelle ham det nå. – Hva … hva skal vi gjøre? hvisket hun med blikket på Kåre. – Hvordan?– Han har stor tillit til deg. Han ser opp til deg, Anna, sa Wilhelm lavt. – Kan du påta deg å fortelle ham det?Anna svarte ikke.– Hvis du føler at du ikke klarer det, skal jeg selvsagt gjøre det, men han er blitt så glad i deg …