Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering gir en innføring i utenrikspolitisk analyse og i hvordan analyseverktøyet rent praktisk kan brukes til å studere utenrikspolitiske beslutninger og krisehåndteringsforløp på en systematisk måte. I tillegg gir boken konkrete eksempler på hvordan norsk håndtering av utenrikspolitiske krisesituasjoner kan forstås ut fra lange linjer og brede trender i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.


Hva kreves av en politisk enhet for å være suveren stat? Hvordan påvirker internasjonalt avtaleverk og forholdet til EU Norges muligheter til å føre en selvstendig utenrikspolitikk? Hvordan kan norske myndigheter påvirke og utnytte det utenrikspolitiske handlings­rommet til beste for landet? Hvilke målsettinger arbeides det for i utenriks- og sikkerhets­politikken, og hvilke virkemidler står til rådighet? Hva kjennetegner de faglige diskursene om det norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarsfeltet fra 1905 fram til i dag? I hvilken utstrekning har Forsvarets militære doktriner adekvat bekreftet norske sikkerhetspolitiske målsettinger og strategiske veivalg? Var den norske håndteringen av Elektron-saken i 2005 preget av for stor risikovillighet eller tilbakeholdenhet fra norske myndigheter sin side? Hvilke eksterne og interne forhold påvirket Stoltenberg II regjeringens beslutninger om å delta med norske styrker i Afghanistan? Hvordan bidro utformingen av engasjements­reglene til å skape tverrpolitisk enighet om Afghanistan-politikken? Hvilke legitimeringsargumenter har blitt brukt av norske myndigheter for å begrunne norsk deltakelse i flernasjonale militære operasjoner i Bosnia, Kosovo og Afghanistan? Hvordan har legitimeringsretorikken variert med konfliktområde? I hvilken forstand kan Barentssamarbeidet fra 1993 forstås som del av en kriseforebyggende strategi vis-a-vis Russland? Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering er aktuell for studenter i internasjonal politikk og internasjonale relasjoner, journalister, forskere og alle som er opptatt av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.