Da tyskerne invaderte Norge i april 1940, var det norske kystforsvaret i en sørgelig forfatning. Det fantes kun noen få kystfort langs kysten vår. I Oslofjorden var det påbegynt en utbygging allerede under første verdenskrig, men utover på 1920- og 1930-tallet ble utbyggingen kraftig forsinket, siden regjeringen trodde på en nøytralitetspolitikk og var overbevist om at en verdenskrig aldri ville komme. Alle tegn ble oversett, og da tyskerne invaderte natten til den 9. april 1940, hadde vi fire operative kystfort i Oslofjorden. Rauøy, Bolærne, Oscarsborg og Mågerø sto klare med sine kanoner, men mannskapene var utrente og ikke klare for krig. Blücher ble senket ved Oscarsborg, men kampene ble harde både på Rauøy og Bolærne, mens det på Mågerø ikke ble avfyrt skudd da det fantes kun to hylser til de to 30,5 cm haubitsene. Tyskerne lyktes i sin invasjon og overtok landet. De satte umiddelbart i gang med en storstilt utbygging av kystforsvaret og holdt på i fem lange år. I dag er dette kri