Julian Casablancas og resten av The Strokes leverer på First Impressions Of Earth mer fengende gitarrock tuftet på newyorksk punk og post-punk. Albumet er lenger enn sine to forgjengere, låtene ofte mer komplekse og fremførelsen mer desperat, mer følsom, mer emo. Aldri har de virket hissigere og mer anspent, hvilket er en god ting; her gir det seg utslag i gitarer, bass og trommer som til stadighet kolliderer før de så i korte og lengre partier frigjør seg fra hverandre. Den nye produsenten David Kahne gjør lyden større samtidig som bandet låter spontant. Den oppmerksomme lytter kan høre inspirasjon fra en rekke band, fra B-52's via Television til Public Image Ltd, for ikke å glemme en og annen rytme hentet fra Motown-katalogen på 60-tallet. Dessuten er det inkludert en vakker liten ballade ved navn "Ask Me Anything", som like gjerne kunne vært på The Magnetic Fields' 69 Love Songs. Dette til tross, The Strokes er langt ifra å miste sin personlighet; låtene er originale, Casablancas stemme distinkt og Albert Hammond Jr. og Nick Valensis gitarsamspill en rifflek helt utenom det vanlige.