I denne dystopiske og dypt originale thrilleren har språket selv blitt, bokstavelig talt, giftig bærer av et slags fundamentalt og dødelig allergen. Det begynner hos barna, stemmene deres, setninger, ord som gjør foreldrene grusomt og etter hvert fatalt syke. I sentrum for handlingen i Flammealfabet står en jødisk familie, Sam og Claire, som nettopp opplever at deres tenåringsdatter Esthers ord rammer dem som nålestikk. Den jødiske religionsutfoldelsen spiller selv en rolle og bidrar til den absurde mystikken, samtidig som boka her på sin mest mulig konkrete, og dermed bisarre, måte viser hvor vanskelig det kan være å snakke med sine barn, og en sentralt tema blir også hvor langt vår kjærlighet til barna strekker seg, på tross av at de utgjør en dødelig trussel. «Du er min leser, men jeg kan ikke stikke hånden inn i ansiktet ditt og hale ut hemmelighetene dine. Kanskje lever du i en tid da din egen jakt på ordene ikke er forbundet med en annens smerte, og du ubesværet kan omgås det aku