Et helt vanlig barn er en bok som ser på mangfoldet i barns utvikling. Boken viser hva som kan forventes av et vanlig barn, og hvordan variasjon hos barn kan forklares innenfor et normalitetsspekter.
Et vanlig barn med en vanlig oppvekst skal ikke forveksles med det å være lik alle andre. Alle barn er unike og skal få lov å kjenne på og bli anerkjent for sin individualitet. Det å anerkjenne «vanligheten» er en del av dette. Hensikten med boken er å presentere et motsvar til den økende tendensen til å se på barn med tanke på hvilken støtte de har behov for.


Svært mye av barns utvikling er godt innenfor det vanlige, selv om det ikke følger en gjennomsnittsnorm. Forfatteren ser at mange av barna som hjelpeapparatet og barnehage/skole har vært bekymret for, har utviklet seg til flotte voksne med selvstendig liv. I ettertid stiller hun spørsmål ved om barna og foreldrene ble påført unødvendig stress gjennom all den velvillige og faglige oppfølgingen de ble «påført». Kanskje is i magen og kunnskap om variasjon hos barn hadde vært god nok oppfølging for flere av disse barna?


«Hvis det normale blir en smal sti, kan det bli flere som ikke finner den», skriver Kjersti Ericsson i Korsvold (2016). Dette er bokens røde tråd - og en oppfordring om å se etter ressurser og normalitet hos barn.