Vi befinner oss i en av Trøndelags fjellbygder, våren 1809. For folk her er frost og misvekst ikke ukjente fenomener. Mjølet har blitt blandet opp med bark, og attpå til har fogdens folk vært og tatt korn til hæren. Mange har bukket under, men nå er kornet i jorda. Gjennom detaljerte og levende skildringer lærer vi folket på en av bygdas finere gårder, Innhaug, å kjenne: Bonden selv, Ole, som kommer ut for et stygt uhell, sønnene Bård og Hans, faster Magret, med sin praktiske all-kunne, men fremfor alt dreier det seg om den vakre, kloke og følsomme ungjenta Oline og hennes tragiske kjærlighetshistorie.