– Jeg beklager at Kjellaug ikke sa det som det var da dere giftet dere, men er det ikke på tide at du tilgir henne? Vi kan alle trå feil.– Det vet vel du, kan jeg tenke meg, svarte Hallgeir og svaiet. Han var rød i ansiktet av raseri nå. – Snakk for deg selv, Kristin, jeg har ikke bare en død sønn å sørge over. – Hva mener du med det? Du er ikke den eneste som har opplevd smerten ved å miste et barn, sa Kristin. – Men livet går videre, Hallgeir. Hvis vi skal begrave oss i selvmedlidenhet og sorg, går vi til grunne. Men det er kanskje det du ønsker? – Skal du stå der og se på at din datter og min hustru står i med denne tateren som er far til horungen hennes? Jeg burde drepe dem begge.
All the categories
