I denne store, dypt bevegende samlingen løper skimrende strenger mellom det himmelhøye og det jordnære, mellom spirituelle, religiøse erfaringer og verdslige, urbane, kroppslige. Kjersti Bronken Senderud griper hjemløsheten, i vid forstand - fra det å være papirløs i Norge eller å bo på gata i Delhi, til en eksistensiell, altomfattende hjemløshet. Jeg-et i disse diktene kan være ingensteder like mye som det kan være i alt, og slik utvides hjemløsheten til noe som gjelder oss alle. Boken utgis