Fosen har breie landsbruksbygder, flate fjorder og høge fjell, og har til alle tider vært vendt mot Trondheim og mot kysten. Det har tradisjonelt vært mye båttrafikk, sildefiske og sesongarbeidere her. Denne utbredte trafikken (eller rækstern, som eldre fosninger kunne finne på å si) påvirker språket, slik at det endrer seg fortere enn mange andre steder. Det gir slipp på mange særegenheter og blir mer likt språket i områdene rundt. Dermed blir «denne trønderdialekten [...] så gneden og slidt», som Amund B. Larsen bemerka i 1885. I moderne tid brukes navnet Fosen mest om den halvøya som ligger nord for Trondheimsfjorden og er heim for ca. 20 000 fosninger. Tradisjonelt strakte Fosen seg utover et større område og det snakkes fosenmål også på Hitra og Frøya, i Hemne, Snillfjord og Agdenes i tillegg til Fosenhalvøya. Denne boka gir deg et innblikk i dialekten i Fosen - eller mer nøyaktig: dialektene. Det er nemlig ganske store dialektforskjeller mellom de ulike distrikta her. Du får ei f