Norge er i ferd med å bli omgjort til et helt annet sted, og det skjer i et tempo uten historisk sidestykke. Masseinnvandringen, som har pågått i flere tiår og fremdeles vedvarer, medfører store økonomiske og sosiale kostnader, og utgjør en eksistensiell trussel både mot velferdsstaten, men også samholdet i nasjonalstaten. Store nye folkegrupper, spesielt fra muslimske land, får innfødte nordmenn til å forlate sine opprinnelige områder, som forvandles til utenlandske enklaver med lav yrkesdeltagelse, høyt trygdeforbruk, høy kriminalitet, islamsk ekstremisme, klansamfunn og en kultur der egne og andres kvinner er lite verdt - for ikke å snakke utrygghet og fremmedfølelse for jøder, homofile eller islamkritikere. Disse pågående omveltningene ledsages ikke av en fri og oppriktig debatt, slik man må forvente i et demokrati. Toneangivende personer i interessegrupper som enn så lenge lever komfortabelt på veien mot det nasjonale sammenbruddet, er raske med å fryse ut kritiske røster som advarer om hvor dette bærer. Paradoksalt nok settes store ressurser inn på å bekjempe problemer som samtidig fornektes eller bagatelliseres. Resultatet er et falskt og utrivelig offentlig klima, som blir giftig så snart det høres en oppriktig røst. Slik skremmes folk flest til taushet.
En rekke fagfolk er intervjuet, og det er betegnende for situasjonen at disse må være anonyme. Men det de har å fortelle, bør være en vekker for alle ansvarlige samfunnsborgere. De har ikke god tid. Mot nasjonalt sammenbrudd er et unikt, konservativt forsvar for den norske og europeiske nasjonalstaten, der forfatteren har nedlagt et voldsomt arbeid for å dokumentere og presentere ikke bare de revolusjonerende forandringene, som ofte drukner i den overfladiske nyhetsstrømmen, men også den mest relevante faglige litteraturen.