Vi nordmenn har alltid hatt et spesielt forhold til fossene våre. De inngår i tallrike eventyr og sagn, for eksempel om valdresridderen som hoppet over Ridderspranget i Sjoa med den vakre Skårvangsola i armene. Eller fortellingen om Reiår som forsvant i Reiårsfossen i Setesdal med hest og kjæreste. Betydningen av fossene vises også av navnene vi har satt på dem. Folk er blitt skremt, overveldet og samtidig tiltrukket av fossene og har kalt dem Trollfossen eller Helvetesfossen. Eller de har stått i undring og aktelse foran fossefallet og gitt det navn som Helligfossen eller Vøringen. Fossekraften har vært Norges «hvite kull» og en viktig del av «arvesølvet» vårt. Den har lagt grunnlaget for landets industrialisering og modernisering og hatt stor betydning for utviklingen av Norge som velferdssamfunn. Med tanke på fossenes betydning for det norske samfunnet, er det nesten rart at det ikke er skrevet noen bok tidligere som behandler og presenterer norske fosser i større bredde og dybde. S