Hege Arstads første bok, .Gal.jeg? Nei, bare litt spiseforstyrret. (2002), var som en hard knyttneve i mellomgulvet, og rystet alle som leste den. Aldri før var spiseforstyrrelser skildret på en slik konkret, direkte og usentimental måte i en norsk bok, skrevet av en forfatter som fortsatt balanserte på kanten av stupet, 29 kilo tung, da boken utkom. I .Fra asken til ilden., møter vi Hege Arstad to år senere, frem til mai 2004. Mens hennes første bok handlet om å være syk, skildrer hun denne gang den vanskelige kampen hun nå står midt oppe i for å bli frisk. Paradoksalt nok følte hun seg trygg i sin dødssyke tilstand, fordi tilværelsen var forutsigbar. Når hun derimot skal kjempe seg ut av sykdommens favntak, må hun bevege seg i et landskap der usikkerhet og utrygghet råder. Men nå vil hun bli frisk. Forfatteren fører fortsatt en elegant penn, med skarpe formuleringer og bitende karakteristikker. Her er også galgenhumor så det holder. .Fra asken til ilden. kan leses uavhengig av Hege Arstads første bok. Men den som leste .Gal.jeg? Nei, bare litt spiseforstyrret., vil kunne følge forfatterens fascinerende vei fra dødens forgård tilbake mot livet.