Å oppdra nye generasjoner til å bli lese- og skrivekyndige har vært skolens sentrale oppgave fra allmueskolen ble innført i 1739. Fram til 1889 var lesing og skriving egne fag i skolen, gradvis har denne opplæringen blitt et norskfaglig ansvar. Med Kunnskapsløftet (LK06) er igjen lesing og skriving innført som grunnleggende ferdigheter som det skal arbeides med i alle fag. Denne boka gir en historisk gjennomgang av den plassen lesing og skriving har hatt i grunnskolen fram til i dag. Med utgangspunkt i lover og læreplaner, veiledende tekster og lærebøker tegnes et bilde av tidligere tiders lese- og skriveopplæring som også er gjenkjennelig fra dagens skole. Det «nye» er kanskje ikke så nytt, det er mye å lære av å studere den tradisjonen som dagens didaktiske og metodiske tenkning om lese- og skriveopplæring springer ut av. Samtidig synliggjør tittelen Fra Fadervår til Facebook den endringen som skriftkyndighetsopplæringen har gjennomgått, og ikke minst at den funksjonen som lesing og