I 1987 ble Sametinget etablert som et rådgivende organ for Regjeringen. I dag er Sametinget et rikspolitisk organ med beslutningsmyndighet og forvaltningsmakt. Stortinget har åpnet for at Sametinget på eget initiativ kan involvere seg i politiske beslutningsprosesser innen tilnærmet alle statlige politikkområder. Dette skaffer Sametinget politisk makt og innflytelse på bekostning av kommunale- og fylkeskommunale organer. I meldingen om «Sametingets virksomhet i 2014» oppsummerer Regjeringen Sametingets posisjon i samfunnet slik: «Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, Regjering, departement og direktorat». Det var aldri meningen at Sametinget skulle inneha denne fremtredende posisjonen i offentlig politikk og forvaltning. Dette misforholdet er gjenstand for grundige drøftelser i boken. Gjennom brennaktuell, faktabasert dokumentasjon påviser forfatteren hvordan koblinger mellom de parolepolitiske begrepene