Dette er den perfekte kompanjongen til Francophonic - A Retrospective Vol. 1: 1953-1980 (2CD) (og, la oss legge til, det vidunderlige Franco og Rochereau-albumet Omona Wapi, utgitt på Shanachie i 1983). Mens de første 27 årene av Francos karriere hadde et relativt stort stilmessig sprang, fra rumba- og bolero-låter til "evigvarende" gitarjams, er de siste ni årene langt mer homogene - for ikke å si groove-baserte. Den første Francophonic-samlingen inneholder 28 spor på to stapfulle CD-er, mens Vol. 2 består av 13 spor og har nesten akkurat like lang spilletid. Franco og musikken hans har flyttet seg, fra "sanger" til makeløse groove-øvelser der Franco og de andre vokalistene (bl.a. afrikanske legender som Ntesa Dalienst, Sam Mangwana og Tabu Ley Rochereau) synger og synger, gitaristene (det kan være så mange som åtte på ett og samme spor) spiller og spiller, mens rytmeseksjonen gynger lett og uanstrengt i bakgrunnen. Det høres virkelig ikke ut som noe annet - og det skinner som det reneste gull. Franco var ikke "bare" en gitarkjempe og bandleder fra Kongo og Afrika da han døde av AIDS i 1989, men en verdensmusiker av aller ypperste format, et unikum som Nusrat Fateh Ali Khan eller Umm Kulthum - en region og et folks ledende artist. For å snakke vestlig: som Bob Dylan, eller The Beatles, eller James Brown. Med denne utgivelsen er det mulig også for nordmenn å få et innblikk i hele karrieren til en av det forrige århundres store artister. Så: Takk til Stern's og Ken Braun for jobben de har gjort. Her - akkurat som på Vol. 1 - trår de ikke feil én eneste gang.