Etter å ha brukt brorparten av 80-tallet på musikalsk eksperimentering som fikk fansen til å klø seg i hodet, reiste Neil Young kjerringa i oktober 1989. Med Freedom ga han endelig ut et nytt kanonalbum, en glitrende skive hvor rocken er tilsynelatende like ukomplisert som tekstene er komplekse. Låtene krydres med minneverdige riff og minneverdige figurer - "Crime In The City (Sixty To Zero Part 1)" er som en Altman-film i miniformat (med kjeltringer, korrupte politifolk, produsenter og artister), mens "Someday" er befolket av Rommel, oljearbeidere og TV-evangelister. Selv om Frank Sampedro er det eneste Crazy Horse-medlemmet som bidrar på Freedom, klarer Neil likevel å kverne ut svær gitarlyd på "Don't Cry" og den hissige coverversjonen av The Drifters-hiten "On Broadway". De mer dempede øyeblikkene er tilsvarende medrivende, enten det gjelder Linda Ronstadt-duetten på folklåta "Hangin' On A Limb" eller dvelende, spanskinspirerte "Eldorado". Hitsingle og rockeklassiker "Rockin' In The Free World", den bitende kritikken av George Bush senior som en måned etter albumslippet ble selve lydsporet til Berlinmurens fall, rammer inn albumet i både akustisk og elektrisk versjon. En fantastisk låt fra et fantastisk album.