Våren 1814 ble den norske grunnloven utarbeidet i løpet av fem hektiske uker.Nå er den verdens nest eldste gjeldende grunnlov.Situasjonen var krevende, krig truet, og statsordningen skulle endres grunnleggende. Hva gjorde det mulig å gjennomføre et slikt raskt og vellykket grunnlovsarbeid? Svaret ligger i den intellektuelle bakgrunnentil de grunnlovsfedrene som hadde sin studie- og embetstid i København på slutten av 1700- og tidlig på 1800-tallet. Tiden var preget av relativt vid ytringsfrihet og stor offentlig interesse for den europeiske og transatlantiske utvikling. Disse impulsene innenfor rettsvitenskap, filosofi, statistikk og teologi blir her også satt inn i lengre historiske linjer. I Friheten forskoletar en rekke ledende forskere for seg dette intellektuelle miljøet. Særlig blir det hittil oversette arbeidet til professor J.F.W. Schlegel trukket frem. I sin naturrett diskuterte han tidens moderne statsrettslige og samfunnsfilosofiske spørsmål og ordninger. Boken gir en hovedn