Norsk bruk av isolasjon i varetekt har lenge vært omstridt. Norske myndigheter har vært gjenstand for vedvarende kritikk fra internasjonale menneskerettslige overvåkingsorganer. I denne boken, som er forfatterens doktoravhandling, drøftes utformingen av reglene om isolasjon i varetekt, herunder hvordan varetektsisolasjon forholder seg til menneskerettslige kilder. Avhandlingen inneholder omfattende drøftelser av bakgrunnen for dagens regler og gjeldende rett. Men hovedformålet er å legge til rette for at lovgiver kan treffe mer reflekterte valg når det gjelder reglene om isolasjon i varetekt, og det gis innspill til konkrete regelendringer. Isolasjon i varetekt er et tiltak mot risiko for bevisforspillelse. Et hovedtema er hvilke momenter som bør inngå i denne risikovurderingen, og hvordan loven best kan utformes for å styre dommerens risikovurdering. Avhandlingen drøfter betydningen av at dommerens avgjørelse ofte treffes på et magert beslutningsgrunnlag. Det pekes også på feilkilder